www.mosjoenskolekorps.no Historikk | Jubileumshefte 30 år 1978 On. 22. mai 2019
Meny

 

 

KILDER OG REFERANSER

«Styreprotokoll for Mosjøen Skolekorps» 1948-62.
«Mosjøen Skolekorps protokoll nr. 2» 1956-67.
«Mosjøen Skolekorps protokoll nr 3» perioden 1967 -77.
«Forhandlingsbok for guttene i Mosjøen Skolekorps» 1953-56.
«Lover for Mosjøen Skolekorps» 1962.
«Rapport fra Gjøvik-turen» 1953. av Einar Jensen.
«Mosjøen Skolekorps» et notat om medlemstilgangen de første årene.
«Mosjøen Skolekorps 10 år» 1958
«Beretning for Mosjøen Skolekorps i anledning 15 års jubileet» 1963.
«Beretning for Mosjøen Skolekorps i anledning 20 års jubileet» 1968. «Jubileumsberetning i anledning Mosjøen Skolekorps 25 års jubileum» 1973 .
«Mosjøen Skolekorps» særoppgave av Anne Hov 1975.
«Årsmelding for sesongen 1976/77».
«20 årsberetning for Mosjøen Skolekorps Støtteforening ved jubileet 11. mars 1978» av Marie Innset.
«Årsberetning/regnskap for Mødreforeningen» 1958.
«Helgeland Arbeiderblad» for 14. mars 1958. 12. mars 1967, 9. og 12. mars 1968, samt for mai samme året, 12. november 1974, og 18. mars 1961.

Dessuten årsberetninger og regnskap for Mosjøen Skolekorps for perioden 1950-75

I tillegg kommer muntlige og supplerende opplysninger velvillig gitt av Leif Nes, Jorolv Aune, Eklara Helland, Leif Edvardsen, Tord Vik, Henrik Moe Jacobsen, Einar og Borgny Jensen, samt musikanter ved skolekorpset.

Nes og Moe Jacobsen har velvilligst stilt private bilder til disposisjon. Dessuten har Helgeland Arbeiderblad stilt sitt fotoarkiv til disposisjon. De øvrige fotos står for undertegnedes regning.

Opplysningene vedrørende dannelsen av Brønnøysund Skolemusikk er hentet fra Helgeland Hornmusikkrets' programhefte for gutte- og skolemusikkstevnet i Mosjøen sommeren 1962.

Dette jubileumsskriftet er utgitt av Mosjøen Skolekorps, som retter en spesiell takk til annonsørene som ved sine annonser har gjort denne trykksaken mulig.

Arbeidet med manuskriptet ble avsluttet 28. februar 1978 Mosjøen, den 2. mars 1978


Finn Bjørn Jacobsen

 

--- 

 

 

 

FORORD

Mosjøen Skolekorps fyller i disse dager 30 år. En ganske høy alder til et skolekorps å være. For å markere jubileumet og for å informere de tusener av mennesker som gjennom disse årene har støttet oss i vårt arbeid, fant vi det nødvendig å lage denne trykksak.

Det er vårt håp og tro, at vår jubileumsberetning vil vekke interesse og være til glede for alle venner av Mosjøen Skolekorps.

Tord Vik, formann

 

 

 

---

 

Mosjøen Skolekorps 1977/78

Nedenfor bringes ei liste over musikere og styremedlemmer i skolekorpset samt støtteforeningen for sesongen 77/78.

Listen er utarbeidet på grunnlag av opplysninger fra korpsleder Leif Edvardsen, samt korpsets protokoller.

Klarinett
Trude Hansen, Grethe Strand, Kari Bjørnli, Elin Synes, Hege Ramseng, Ellen Strøm, Gunn Søfting, Mona Abelsen, Janne Jensen, Ann Kristin Hansen, Hilde Thorstensen, Ann Christin Steinrud, Hilde Gundersen, Kirsti Stokkland, Ove Gundersen, Dorthea Severinsen, Kari Flaat, Laila Lindseth, Sissel Tverå, Irene Thorvaldsen, Ingrid Skotnes, Monica Skotnes.

Trompet
Ottar Simonsen, Svein Erik Skåle, Eiolf Pettersen, Tom Helge Vik, Ørjan Nystad.

Trombone
Bjørn Tore Farstad, Pål Bergquist, Ludvig Stokkland, Kirsten Vik.

Baryton
Bjørn Arntzen, Bente Brocks, Hilde Halskjelsvik, Olav Markussen, Inger Innset, Tore Arntzen, Kristine Dalen, Synnøve Sætrum, Svein E. Bjørgan.

Bass
Frode Langø

Saksofon
Ann Kristin Strøm, Rolf Frank Farstad, Lise Forsmo, Hanne Rynning, Arnt O. Danielsen, Ragni Einmo.

Lyre
Marianne Gjessing

Skarptromme
Bjørn Tore Stokkland, Tom A. Thorstensen, John E. Marken, Harald Nygaard, Trond Solvang.

Horn
Marit Sætrum, Torid Markussen, Arild Markussen, Irene Fjærvoll, Anne Kvien, Rune Steinhaug.

Althorn
Hilde Trandum

Stortromme
Arnt Jensen

Fløyte
Grethe Daleng

Bekken
Per Einar Andersen

Fanebærer
Rolf Rønnes

Tamburmajor
Liv Kari Kristiansen

Fanevakt, drill pike
Marit Pettersen, Grete Jørgensen.

Kornett
Kari Drøpping, Karin Larsen.

Dirigent
Halvard Botnen

Korpsleder

Leif Edvardsen.

DIRIGENTER:
Leiv Nes 1948-1952, Henrik Moe Jacobsen 1952-1970, Sjalg P. Wika 1970-1975, Kai Erik Vikan 1975-1976, Halvar Botnen 1976-1978

KORPSLEDERE
Leif Edvardsen 1966-1978. Korpsleder fra 1970

Formenn i korpset 1948 -1978

Arvid Tverå, Jens Batt, Halvdan Brattbakk, Einar Jensen, Eklara Helland, Per Cristoffersen, Kåre M. Sivertsen, Gunnar Trandum, Erling Fjærvoll, Einar Hov, Øyvind Haugen, Endre Asbjørn Moe og Tord Vik.

STYRET
Tord Vik, Formann Rep. fra foreldrene
Nils Johan Greva, Nestformann Rep. fra Hornmusikken «Fram»
Hans Steinhaug, Kasserer, Rep. fra foreldrene
Arne Drøpping, Sekretær, Rep. fra Mosjøen skole
Alf Nicolaisen, Styremedlem, rep. fra Mosjøen Hornmusikk
Ester Solvang, Styremedlem, rep. fra Støtteforeningen
Kirsti Stokkland, Styremedlem, rep. Korpset, tillitsmann
Leif Edvardsen, Styremedlem, rep. Korpset, Korpsleder

STYRET I MOSJØEN SKOLEKORPS STØTTEFORENING 77/78
Ester Solvang, Formann
Brit Gundersen, Nestformann
Mary Drøpping, Kasserer
Marie Innset, Sekretær
Astrid Markussen, Styremedlem

 

---

 

STARTEN

Mosjøen skolekorps ble dannet under et konstituerende møte den 10. mars 1948 for godt og vel 30 år siden. Men selve ideen ble unnfanget på slutten av 30-årene. Da foreslo daværende skolestyrer Jørgen Grannes å opprette et hornorkester ved Mosjøen folkeskole. På dette tidspunkt var det en del skolekorps i virksomhet utover i landet. Det første ble stiftet i Oslo omkring århundreskiftet. På det lokale plan fikk Brønnøysund sitt i 1929. Grannes mente øyensynlig at forholdene lå til rette for slikt korps også i Mosjøen og arbeidet for å vinne tilslutning for planen.
Men tida var ennå ikke moden. Vinteren 1940 var avisoverskriftene preget av urovekkende tiden der:
Engelskmennene minela norskekysten og ryktene fortalte om tyske krigsskip på veg nordover. Den 9. april ble marerittet virkelighet:
Tyskerne okkuperte Norge. Folks vante tilværelse ble brutalt omsnudd. Planene for morgendagen, helga og framtida smuldret hen, avløst av nagende uvisshet og uro. Grannes planer ble lagt på hylla. Først i 1946, året etter frigjøringa, ble skolekorpssaka gjenstand for fornyet interesse. Denne gang fra hornmusikken Frams side.
Orkesteret sendte en skriftlig henvendelse til daværende skolestyrer ved folkeskolen, Jorolv Aune. Skrivet foreslo opprettelse av et hornorkester ved skolen og Aune ble bedt om å uttale seg om mulighetene. Brevets eksakte innhold er ikke kjent, men det er ikke usannsynlig at også følgende forhold ble påpekt:
«Skolekorpset vil gi skoleelever (les: gutter) med musikalske evner anledning til å videre utvikle denne interessen. Korpset skulle selv finansiere sin virksomhet, innkjøp av instrumenter, m.v. ved medlemskontingent, basarer og eventuelle gaver og tilskudd, og skolen skulle ikke ha økonomiske utlegg i forbindelse med drifta. Videre ville et skolekorps representere et nytt og fargerikt innslag i byens musikkliv og med tida bli verdige representanter - utad - for sin respektive skole. Sist, men ikke minst ville et slikt opplegg sikre rekruttering til stedets voksenkorps». Hvorsom er: Skolestyrer Aune ble i fyr og flamme. Fra skolemannens synsvinkel var dette alle tiders opplegg og han· rådførte seg med sine medlærere som vendte tommelen opp og Aune kunne gi saka grønt lys.
I Fram var det særlig Arvid Tverå som ivret for skolekorpssaka.

Arvid Tverå                             Jørgen Grannes                     Jorolv Aune

 

Aune og Tverå innledet nå et nært samarbeid hvor de formelle sider ved en eventuell konstituering ble utredet. Samtidig ble det laget utkast til vedtekter for korpset. utpå vinteren -48 var dette arbeidet nådd så langt at de besluttet å innkalle til konstituerende møte.
Dette møtet ble, som nevnt innledningsvis, holdt 10. mars. Sammenkomsten foregikk i det gamle lærerrommet ved daværende Mosjøen folkeskole (der hvor gymnaset ligger i dag). Tilstede var 14 foreldre til mulige korpsmedlemmer, to lærere samt en utsending hver fra hornmusikken Fram og Mosjøen Hornmusikk. Møtelederen, skolestyrer Aune, henledet innledningsvis oppmerksomheten på navnet. Enkelte ivret for å kalle det «guttemusikk-korps» etter som det besto av bare gutter. Dette ble frarådd av andre. Fra disse ble det pekt på at man i likhet med andre skolekorps på den tida burde legge forholdene til rette for at også jenter kunne bli med dersom interessen skulle oppstå ved et senere tidspunkt. Navnet «Mosjøen Skolekorps» ble så foreslått og enstemmig vedtatt.
Det var på forhånd blitt utarbeidet forslag til vedtekter og disse ble nå vedtatt. I følge formålsparagrafen har således Mosjøen Skolekorps «til oppgave å fremme musikklivet i byen. Det skal være med på å skape interesse for musikk mellom barn og ungdom og fest og glede for eldre og yngre».
Opptaket i korpset ble overlatt til skolestyreren og sanglæreren. Om opptakskravene het det bl.a. at «en elev kan bli tatt inn som medlem når den musikalske utviklinga og musikk-kunnskapene hos vedkommende tillater det og han kan fortsette å være medlem når han etter endt folkeskole går over i realskole eller framhaldsskole i Mosjøen». Videre fastsatte §4 antall øvingstimer til en time en gang ukentlig, fortrinnsvis på ettermiddagen»,
Møtet konsentrerte seg ellers om de mer formelle sider ved virksomheten. Aune ble pålagt å kalle inn til styremøte så snart endel gjenstående formaliteter var ordnet. Dermed var det første møtet over og Mosjøen Skolekorps en realitet.
Seks dager senere innkalte skolestyrer Aune til konstituerende styremøte. I følge vedtektene skulle styret bestå av en representant hver for voksenkorpsene, en fra skolen samt to fra foreldrene. Voteringen ga denne sammensetning: Formann Arvid Tverå (Fram), nestformann Jens Batt (foreldrene). Videre ble Alf Sørensen fra Mosjøen Hornmusikk valgt til kasserer, lærer T. Korshavn som sekretær og foreldrerepresentant Eklara Helland ble styremedlem.
Styremøtet besluttet å ta opp lån på 2500 kroner i Vefsn Sparebank. Samtidig ble de to første musikkinstrumentene, et althorn og en pistong, bestilt. Etter anmodning fra styret tok lærer Leiv Nes på seg jobben som korpsets første dirigent.
Da dirigenten for første gang begynte øvingstimene besto korpset av tolv gutter. Disse var Hans Tverå, Erik Stokkland, Tor Jacobsen, Willy Berg Nilsen, Bjørn Batt, Finn Arne Olsen, Inge Mørkved, Sverre Jensen, Lars Tverå, Kjell Moe Jacobsen, Torstein Karlsen og Gunnar Helland.
Noen sluttet mens andre kom til i løpet av det første året og etter hvert som korpset anskaffet flere instrumenter. Om den første tida hadde Nes følgende bemerkning: «orkesteret synte stadig framgang og det var en rik opplevelse å arbeide sammen med de unge guttene».



KORPSET OPPTRER FØRSTE GANG
Den 17. mai året etter spilte korpset for første gang i 17. mai-toget.
Dette representerte den foreløpige krona på verket etter mange slitsomme øvingstimer i vintermånedene og var den første i en lang rekke offentlige opptredener i årenes løp. La oss dvele litt ved denne minneverdige maidagen 1949: Det er ikke så vanskelig å forestille seg de unge korpsmedlemmenes følelser denne dagen. Muligens følte de en viss kribling nedover ryggraden? Med vasskjemmet hår og med hvite skjorter, bukser med striper, sydd av villige foreldre, (de hadde ikke uniformer) møter de opp på avtalt sted og under ledelse av dirigenten, som også selv var preget av stundens alvor, bærer det avsted for feiende musikk.
Noe famlende riktignok, men etter hvert som de unge musikerne fikk summet seg litt gikk det bedre. Rart med det å spille for åpen scene for første gang. Alles blikk vendt mot akkurat deg, slik føles det kanskje? Nok om det, Mosjøen skolekorps debut i 17-mai toget vakte høylydt oppmerksomhet. Både dirigenten og «guttemusikken» ble gjenstand for stor begeistring, for dette var jo noe nytt, her på berget i alle fall. Den utilhyllede hjertelige mottakelsen ble nok en kraftig stimulans og opp muntring for de som hadde arbeidet med skolekorpset, som stadig mer og mer fikk vind i seila.

Første gang skolekorpset spilte i 17. mai·toget var i 1949. Her ses korpset med dirigenten

Leiv N es (ytterst t.h. ) på veg oppover Kr. Quales gate.

 

Siden denne minneverdige 17. mai-dagen har korpset deltatt i utallige lignende opptog. både på 1. og 17. mai, enten i Mosjøen, Trofors eller på Holandsvika. Den eneste forskjellen fra år om annet er at noen slutter og nye ansikter kommer til, en slags evig karusell! Korpset har med sitt nærvær bidratt til å skape en festlig ramme omkring allslags tilstelninger. De har spilt og holdt konserter til inntekt for seg selv eller til humanitære organisasjoner, deltatt i messer, kirkekonserter, spilt for gamle og syke. livet opp i pausen eller på andre måter under sportsarrangementer. Spill-selv-uka, ungdomskonsert, atommarsjen, og utallige andre. Med fengende rytmer som lokker fram slike underlige, jublende følelser i oss som henført lytter. Ført avsted i en slags drømmetilstand på musikkens vinger.
Korpset har vokst siden starten, fra 12-13 gutter til dagens blandede korps på ca. 70 medlemmer. De tredve årene siden starten har vært en tid under stadig omskiftning. Nye dirigenter har skiftet om å heve taktstokken. Styremøter har vært innkalt og måtte avlyses på grunn av manglende oppslutning, mens det andre ganger har vært enestående oppslutning. Velvillig innsats fra oppofrende foreldre og sympatisører uten hvis hjelp skolekorpset knapt kan klare seg foruten.
Men la oss vende blikket tilbake til året 1948. Da Nes og korpset hans startet opp denne våren var det første treningstimene preget av gjensidig entusiasme. Det viste seg imidlertid snart at ikke alle var like motivert.

 

Dette bildet fra perioden 1951·52 viser Leiv Nes sammen med korpset. Bak f.v.:
Erik Stokkland, Kjell Moe Jacobsen, Finn Arne Olsen, Tore Moe Jacobsen, Johan Kjærstad og Kåre Solheim. Arne Bjørn Stokland, Knut Christoffersen, Karl Dagfinn Hamnes, Fridtjof Erlandsen, Ronald Almås og Petter Ole Wika,
Foran: Odd Strøm, Skjalg Wika, Torstein Karlsen, Sverre Jensen, Leiv Nes, Torbjørn Lund, Per Garberg og Svein Sivertsen.

 

PROBLEMER
Plutselig dabbet interessen hos enkelte mot null og «mange forlot korpset». Dette ble temaet for en grundig diskusjon under et styremøte høsten -48. Hvovidt korpset sto foran sammenbrudd er uklart, men styret tok iallfall saka alvorlig. Det ekstraordinære årsmøte i november vedtok å skjerpe betingelsene ved korpsmedlemsskap.
«Når en elever blitt opptatt som medlem i korpset og det viser seg at han er vel skikket har han plikt til å fortsette - i alle tilfelle så lenge vedkommende er elev ved Mosjøen Folkeskole, når det ikke er særlig grunn for at vedkommende ønsker å slutte», het det i vedtaket. Dette hjalp øyensynlig. Dessuten fikk korpset stadig pågang fra andre elever. utpå høsten og vinteren ble det mer plan og stabilitet over korpset og det gikk jevnt og trutt framover. Lærer Nes, som nå er pensjonert, men stadig like leyende engasjert i musikk-livet, erindret i en samtale nylig at «orkesteret synte fin . framgang» og at «det var ei rik oppleving å fylgje utviklinga».


HENRIK MOE JACOBSEN OVERTAR
I 1952 ble Nes utsatt for en alvorlig ulykke og måtte si fra seg dirigentvervet. Dette ble overtatt av Henrik Moe Jacobsen som helt fram til 1970 skulle prege korpset på så mange måter. Da han overtok var det seks musikere. Da han sa adjø etter sin 17-18 årige innsats, talte korpset bortimot halvthundre, både gutter og jenter. Jacobsen, som også stadig sysler med musikk, var den drivende kraft i korpset. Mer enn noen annen satte han sitt preg på og drev korpset fram til nye oppgaver. Han kunne være bestemt, men han hadde også evnen til å få fram det beste i musikerne ved sin befriende og løsslupne kjærlighet til musikken.

 

Fra 17. mai-toget 1953. Korpset er på vei nedover Strandgata under ledelse av Henrik Moe Jacobsen.

 

Singsaker Skolekorps besøkte Mosjø-korpset sommeren 1965. (Foto: Helgeland Arbeiderblad) .

 

Dirigentene i korpset er naturligvis en medvirkende årsak til all suksessen bak korpsets musikalske prestasjoner.
De har stort sett rukket å vinne tillit og har hatt en enorm betydning for korpsets utvikling. Dirigentene velger repertoar og følger innøvingene fra de første famlende forsøk inntil alle innviklede musikalske krumspring er overvunnet. Dirigenten, det samlede midtpunkt under øvingene og konserter. Under øvingene sporer han til innsats, belærende, refsende, oppmuntrende, glad for framskritt, fortvilelse over falske toner, lettere oppgitt og støtt over manglende oppmerksomhet av noen som helst vil prate og på konsertene står han der i sin nystrøkne uniform, og blikket som streifer over musikantene sier mer enn ord: Nå er det opp til dere å vise hva dere kan. Så signaliserer han med taktstokken ser avventende og spent på korpset. Lyden av et siste kremt og rasling av papir, så bruser musikken i veg. Musikerne med øynene festet avvekslende på notene og på den veivende skikkelsen i forgrunnen.
Etter konserten kommer dirigenten med sine kommentarer.
Måneders slit og nitid samarbeid med hverandre, det er musikantenes og dirigentens hverdag.
Sjalg P. Wika var tredje mann på dirigentplass. Wika begynte sine musikalske løpebaner som musikant i Mosjøen Skolekorps: Senere gikk han over i hornmusikken Fram. Wika bante vegen for Mosjøen Skole korps' Storband. Musikerne rekrutteres fra skolekorpset. Dette bandet har med visse mellomrom opptrådt med sine «jazz-aftener» og har ellers underholdt i pausene under skolekorpsets årlige konserter i aulaen.
Kai Erik Vikan dirigerte skolekorpset fra perioden 75-76. I tillegg hadde han også hornmusikken Fram.
Dirigent i jubileumsåret er Halvar Botnen. Botnen har tidligere jobbet ved den norske sjømannskirken i Mobi, Japan, hvor han bl.a. arbeidet med et sangkor. Botnen går inn for dirigent jobben med liv og lyst:
Under ungdomskonserten i Idrettshallen i fjor var skolekorpset bakgrunnsmusikk under en konsert hvor ei lokal sangjente, Anne Brit Holmen, sang fra «Jesus Christ Superstar». Under samme show spilte korpset mens smidige ungjenter fra stedets turngruppe utførte en jazzballett, så Botnen er ikke redd for å slippe musikerne løs på nye og uvante oppgaver. Musikerne på sin side har gjengjelde tilliten ved å yte sitt beste - og det har også lyktes.


Fra øvingstimene ...

 

HJELPEINSTRUKTØRER
Korpsets dirigenter har stort sett vært alene om sin jobb, og det har ofte røyne t på kreftene. Derfor har spørsmålet om å sette inn hjelpeinstruktører/dirigenter vært en årviss gjenganger, som det ennå ikke er funnet løsning på.
Allerede på årsmøtet 1950 ble dette spørsmålet aktuelt. Korpsets økonomi var imidlertid svak og man så seg ikke råd til å gå til dette skrittet. Også i jubileumsåret er det behov for hjelpeinstruktører. Det sier seg selv at en dirigent har så mye å stå i med, med sytti musikere, at han verken har tid eller anledning til å konsentrere seg så meget om individuell rettledelse som ønskelig.
Det har imidlertid vist seg vanskelig å få kvalifiserte instruktører til korpset, noe som framfor alt er et økonomisk spørsmål.
I de siste årene av Jacobsens virksomhet hadde han en hjelpeinstruktør til undervisningen på aspirantkursene. Disse ble stort sett hentet fra spillestallen til Fram og Mosjøen Hornmusikk.

KORPSLEDER
I 1970 ble det opprettet korps lederstilling ved korpset og det var Leif Edvardsen som påtok seg dette vervet. Noe han har greid til alles tilfredshet. Korpslederens oppgaver er mange. Han skal være til stede under øvingene og stå for utlevering/innlevering av instrumenter osv og påse at alle praktiske detaljer er i orden.
Siden Edvardsen kom inn i bildet har han også deltatt som reiseleder på de stevnene korpset har deltatt i. Å være reiseleder er et mareritt for mange, og selv om det har røynet på enkelte ganger, både med humør og pågangsmot, så har Edvardsen vunnet korpsmedlemmenes gunst og alle er på «dus» med korpslederen.


Skolekorpset har spilt under alle slags værforhold. Dette bildet er fra «atommarsjen», i mars 1961 hvor korpset spilte i tett snødrev. (Foto: Helgeland Arbeiderblad).

«KVINNEKUPP»
Det var ingen jenter med de første årene og korpset ble kalt «guttemusikken» på folkemunne. Men forholdene var lagt til rette slik at også jentene kunne bli med, om de ville - og torde. Det skal ikke mye fantasi for å forestille seg at det krevde atskillig mot aven jente å melde seg inn i det «mannsdominerte» «guttekorpset». På den tida var det dessuten atskillig mer markante skillelinjer for hva jenter og gutter «burde» gjøre og ikke gjøre. For å sette dette på spissen: en jente som spilte fotball eller kjørte på moped eller motorsykkel ble sett på som gutteaktig.
Det er ikke utenkelig at mange jenter lekte med tanken om å bli med i korpset, men det skulle gå ni år før så skjedde. I 1956 ble Astrid Svedal og Marie Wika opptatt i korpset. De tjente som et eksempel for andre og flere var underveis. E::iden kom det enda flere til - den rene invasjonen etter hvert.
«Kvinnekuppet» forårsaket grå hår og bekymring hos så vel korps som styreledelsen. Elleve år senere skulle dette forårsake mange grå hår og bekymring innen korpsledelsen. Dette gjenspeiles i en rapport fra et styremøte hvor det nesten panisk ble fastslått at «jentene er nå i flertall» .
Mottiltak ble iverksatt, for, som det het, «å hindre at det skulle bli et rent jentekorps». Som en foreløpig utveg ble det gitt et vink til de som sto for opptak til korpset om å være «oppmerksom på ... tendensen» med andre ord å gi gutter førsteprioritet ved opptak.
Stor ståhei altså. Jentene er ennå i flertall og er etter hvert blitt. en uløselig del av korpsets ansikt utad.

 


Nøkkelpersoner i skolekorpssesongen 77/78. F.v. Halvar Botnen, Ester Solvang, Leif Edvardsen og Tord Vik.

 

To unge musikanter...

 

Fra øvingstimene...

 

LIVSNERVEN
Musikerne i skolekorpset med sine fargeglade uniformer og feiende flotte marsjer er bare en del av virksomheten innen Mosjøen Skolekorps. Bak kulissene foregår det saker og ting som i høyeste grad bidrar til denne suksessen: nemlig resultatet av egen flid takket være stor innsats fra dirigent, korpsleder, styre og sist men ikke minst: støtten fra Mosjøen Skolekorps Mødreforening. Opp gjennom årene har Støtte-
foreninga, som den senere ble kalt, samlet inn 215000 kroner. Disse pengene har kommet godt med.
Skolekorpset har helt siden starten nytt godt av den store frivillige innsatsen som hjelpsomme mødre har utvist. I 1958 kom denne viktige delen av grunnlaget for korpsets økonomi inn i organiserte former. Bakgrunnen for dette var korpsets slunkne kassabeholdning. Noe måtte gjøres og Eklara Helland, som helt siden starten hadde arbeidet for å skaffe penger til korpset med uttallige tombolaer og ellers på mange måter bidratt til å støtte opp om korpset, foreslo å danne en mødreforening (støtteforening) og ideen straks iverksatt.
Støtteforeningen ble, etter et innledende møte den 17. februar 1958, formelt konstituert den 27. februar. I følge tyveårsberetningen for foreningen, som nå foreligger, var «hensikten med mødreforeningen først og fremst å skaffe korpset bedre «økonomi».
Siden den gang har Mødreforeningen eller Støtteforeningen som den nå kalles, «lagt ned flere hundre timers arbeide, vist initiativ og vilje for at det de hadde satt seg fore skulle lykkes». Denne særegne viljekraften kjennetegner også Støtteforeningen i jubileumsåret.
Støtteforeningens første styre besto av Jenny Nordgård som formann, Johanne Johnsen sekretær og Levie Strand, kasserer. Allerede tre uker etter dannelsen ble det første av en lang rekke kakelotteri avviklet. 938 kroner ble resultatet og dette ble Støtteforeningens startkapital. 16. mai samme år holdt foreningen basar i et telt på torget. De foretaksomme foreldrene tryllet fram ca. 800 tombolagjenstander.

 


Avslapping mellom taktene...

 

Oppslutningen var enorm og det ble bevilget 2000 kroner til korpsets Trondheimstur.
I løpet av de tyve årene støtteforeninga har eksistert, er det lagt megen flid, og tålmodig arbeid med enkle midler og oppfinnsomhet for å skaffe penger og uniformer osv. til korpset. F.eks. ved tombolaer, basarer, julesalg, loppemarked, loddsalg på utallige husholdningskurver, medlemsfester og sist men ikke minst, «Pølsebua», som ble innkjøpt i 1971. Tre år senere satte fedre av korpsmedlemmer i gang byggingen av en ny pølsebu. Denne ble ganske rimelig, både på grunn av dugnadsinnsatsen og velvillighet fra enkelte firmaer i distriktet. Mens karene jobbet på tørn i kveldstimene kom damene med kaffe og smørbrød, og det gikk i en fei.
I perioden 1958-73 ga støtte foreninga ca. 100000 kroner til skolekorpset. Fra 73-78 har korpset mottatt omlag 115000 kroner. Til sammen ca. 215 000 kroner i løpet av tyve år.
I tillegg til økonomisk hjelp har støtteforeninga også gjort seg bemerket som villige hender under korpsets forskjellige arrangementer, som f.eks. fester for korpsmedlemmene, servering på 17. mai dager, som reiseledere under korpsets mange turer til fjern og nær, servering under konserter og utallige andre praktiske gjøremål som har bidratt til
vellykkede arrangementer.
I 1974 var det musikkfestival i Mosjøen og da gikk omtrent samtlige medlemmer av Støtteforeninga «mann av huse» og deltok aktivt med bespisning osv.
Sommeren 1976 dro korpset på langtur til Sverige og til dette formålet ga foreningen 20000 kroner.
Pengene fra de menn og kvinner som utgjør Støtteforeningen kommer godt med. Det koster nemlig å drive orkester. Mange penger. Medlemskontingenten er 50 kroner og korpset mottar økonomisk tilskudd fra stedets banker, Mosjøen Aluminiumsverk og kommunen. Disse pengene kommer godt med, men er så langt fra nok. Instrumenter skal vedlikeholdes, repareres eller nye kjøpes. Stoff til uniformer og sist men ikke minst: turer til stevner. Til alt dette har Støtteforeninga trådt støttende til og det er fristende å si. ..... «uten støtteforeninga intet korps ... » og det ligger en god porsjon sannhet i det kvadet. Støtteforeninga, med sitt ukuelige pågangsmot, er de som holder maskineriet i gang, de er selve livsnerven i korpset. Dette vil nok bli behørig påskjønnet og feiret under skolekorpsets jubileumsfestligheter, ikke minst fordi Støtteforeninga selv kan se tilbake på tyve års virksomhet og selv er jubilant i år.
I denne forbindelse nevner vi atter Eklara Hellands navn. Hennes alltid nidkjære omsorg for musikerne, enten det gjaldt en uniform eller å skaffe penger til korpset, står ennå som et lysende symbol for alle ildsjelene som opp gjennom årene har støttet opp om korpset og for de som har nytt godt a v deres stadig like iherdige innsats.


ETTER SKOLEKORPSET, HVA DA?

Når korpsmedlemmene er fylt 17 år må de forlate korpset. Men hva skjer med dem etterpå? Legger de instrumentene på hylla? Endel ja, men slett ikke alle og dette går fram av en særoppgave om skolekorpset skrevet i 1975.
«Mange av de som begynte som unge i korpset har fått spesiell interesse for musikk. Etter at de ble for gamle til å være med i skolekorpset, har de gått over til voksenkorps, hvor de er blitt godt mottatt. På denne måten har Mosjøen Skolekorps vært med på å sikre tilgang av yngre krefter i Mosjøens musikkliv.
«Flere unge jenter og gutter som har fått sin musikk opplæring gjennom skolekorpset er blitt inspirert til å fortsette sin musikkutdannelse videre i hovedstaden gjennom musikkhøyskolen.
«Dette har vært med på å skape større interesse for musikk blant mange unge. Det viser seg at etter fullført tid ved Mosjøen Skolekorps finner vi flere igjen ved folkehøgskoler og lærerskoler med musikk som hovedfag».
Dette var i 1975, men tendensen er den samme i dag, og dette er selvfølgelig en betydelig stimulans til de som til daglig steller med de unge, å vite at man gjør noe positivt for å styrke og utvikle interessen for musikk samt skjerpe kjærligheten til musikkens dragende, drømmende verden.

Mosjøen Skolekorps under ledelse av Halvar Botnen i aksjon under «ungdoms· konserten» i Idrettshallen vinteren 77. Ved denne anledning spilte korpset temaer fra «Jesus Christ Superstar» og sørget også for musikken under et innslag med jazzballett.

 

Takkediplom utdeles til «flittige korpsmedlemmer som gjennom de siste tre år har vist flid, møtt trofast opp på øvingene, og vist god oppførsel såvel på skolen som innen korpset.
Den første korpsfanen ble laget av Haldis Jacobsen etter Bjarne Moes utkast. Dette var i begynnelsen av 1950-arene. I samme tidsrom satte en komite seg i sving for å skaffe korpset uniformer. Da korpset stilte i 1. mai-toget 1951 hadde samtlige gutter uniformer: hvite bukser og båtlue samt mørkeblå bukser. Senere fikk korpset nye uniformer, også hva utseende angår. I 1959 fikk uniformene det utseende de har beholdt til dagen i dag: sort båtlue, rød dobbelspent dressjakke, sorte bukser og foldeskjørt. Senere fikk også jentene anledning til å stille i bukser. Uniformens øvrige tilbehør var hvit skjorte og sort sløyfe.
For tida er Støtteforeningen opptatt med å få istand nye uniformer til våren. Korpset har en anseelig instrument- og notesamling. Instrumentene er utsatt for stadig bruk. Det går knapt en øvingskveld uten at et eller flere instrumenter streiker. Disse instrumentene må da sendes inn til et musikkverksted for reparasjon - en meget kostbar affære. Mens Johan Jacobsen var korpsets materialforvalter viste han til fulle sine evner som instrumentreparatør, og sparte derved korpset for store økonomiske utlegg.

Korpset har ikke alltid hatt tilfredsstillende øvingsrom. De første øvingslokalene var små og uhensiktsmessige. Senere ble virksomheten flyttet til den nye Mosjøen skole. Men de rommene man her fikk til disposisjon var ikke særlig tilfredsstillende. Derfor var gleden stor innen korpset da man fikk disponere et rom i øverste etasje i bygget, sangsalen selv om ikke dette er helt tifredsstillende. Dette rommet gir korpset tilstrekkelig albuerom og det er her de to ukentlige øvelsene foregår.
Hvordan opplevde musikerne selv sin tilværelse i korpset? Vi skal her gi noen utdrag fra protokollen i tidsrommet 53-55. I 1953 dannet korpsmedlemmene sitt eget styre med Fridtjof Erlandsen som formann og Per Garberg som sekretær. Korpsstyret førte sine egne protokoller, ofte illustrert med fotos eller avisutklipp.

«Mandag 11. mai 1953 hadde vi (mussi) musikkøvelse, og hadde et kort møte hvor det ble besluttet å spille for Indiahjelpen. Først skulle vi gå i gatene og siden skulle vi spille i parken. Etterpå skulle vi gå med luene å skrangle noen kroner».

«17. mai (samme år) ble det en travel dag for oss. Vi spilte først i barnetoget. Så ble vi invitert på Tipperary på kaker og brus. Deretter kjørte vi til Trofors. Dirigenten hadde tatt med trekkspillet så vi hadde det meget morsomt. Da vi skulle spille i folketoget var mange trøtte. Etterpå var vi enda trøttere».

«Gjøvik-turen 1953: hvor reisen fra Mosjøen beskrives «da vi
hadde kjørt et stykke kjørte lokomotivet varmt. ..... » Vel framme i Gjøvik resulterte i følgende: «Kl. 11 neste dag var det oppmarsj i gatene til Gjøvik stadion hvor den andre konserten skulle holdes. Det var så varmt at asfalten smeltet.. .... »

Mosjøen Skolekorps fotografert under Gjøvik-stevnet i 1953. Dette ble en nokså «het» opplevelse idet gradstokken nådde opp i 42 varmegrader. På bildet ses bl.a. en av reiselederne på turen, Einar Jensen (forrest). Dirigenten H.M. Jacobsen overvåker det hele fra «sidelinja».

 

13. desember 1953: «atter i virksomhet. I halv 12 tida om formiddagen kjørte vi med buss opp til Gildevangen, der vi stilte opp langs det nye skolebygget. Vi spilte noen nummer, og av dem et par julesanger. Noen unger stilte opp og så på oss».

April 54: «I april måned hadde vi besøk av musikkinstruktøren Willie Wieth. Han lærte oss en hel del om musikk og blåsing. Vi lærte om bløt og sterk ansats og en god del andre øvelser. Han lærte oss F, B, G og D dur skalaene. Willie Wieth blåste først trompet og er en god blåser, som er godt kjent og blåser også moderne dansemusikk».

«Den 18. november hadde Mosjøen Skolekorps øvelse da fikk vi en foxtrott som hette: BeIla, beIla Donna. Den er skrevet av Gerhard Winkler. Alle guttene ble veldig glade da Jacobsen delte den ut, de ville begynne å øve på den med en gang».

«Søndag den 12. desember spilte korpset under tenningen av julegrana på torget. Da vi skulle marsjere fra øvings lokalet hadde vi bare nybegynnere som slo trommene, så det gikk ikke så godt».

«I julehelgen spilte korpset på sykehuset. Vi sto inne for det var kaldt. På sykehuset hadde de en mikrofon som vi spilte i».

Første nyttårsdag 1954 «spilte korpset i Dolstad kirke. Alle musikerne både hos Fram og Mosjøen spilte i kirken. Sangkorene sang. Strykeorkestret for voksne spilte også mye. Det var så mye folk i kirken at de måtte bære fram nye benker som folk skulle sitte på. Men noen av folkene måtte stå».

 

Konsert utenfor hotellet i Vannes, under Sverigesturen sommeren 66.

 

31. mars 1955 «hadde vi musikkøvelse. Der viste seg at det var mange som ikke møtte fram. Og samtidig var det noen som sa at det var noen som skulle slutte».

14. april samme år «hadde vi musikk i gatene. Da fikk vi brev fra 1. mai-komiteen, som skrev om vi hadde noe imot å spille i barnetoget. Og det hadde vi ikke. Og vi håpet at det ble bart i gatene og ikke noe sørpe».

1. mai ble hektisk for korpset. Etter først å ha spilt i barnetoget i Mosjøen og etterpå blitt servert kaker og brus på Tippen, dro korpset til Grane for å spille i folketoget.. .... «Da vi kom dit måtte vi marsjere med en gang. Vi marsjerte da til Grane samvirkelag og tilbake. Da vi var ferdig med å spille fikk vi kaker og kakao. Da vi hadde spist oss mett måtte vi opp på scenen og spille. Men endelig var vi ferdige så da gikk vi og tok plass i bussen. Da vi kjørte nedover var det et par stykker som spydde. Da vi kom nesten til skolen (tilbake til Mosjøen) var det en som spydde ut over klærne sine, og så var vi ferdig med 1. mai».

TURVIRKSOMHET
Skolekorpset har opp gjennom årene vært land og strand rundt, som deltakerne ved uttallige stevner og arrangementer. Den første langturen gikk til Nesna pinsen 1950. 17 gutter var med pluss dirigenten, Leiv Nes. Korpsene fra Mo og Mosjøen Skolekorps var de eneste guttekorpsene på dette stevnet. Mosjø-musikerne spilte bl.a. «En villand svømmer stille».
Med årene ble det flere turer. To år senere deltok korpset under det Helgelandske Hornmusikkstevne i Mo. I 1953 reiste korpset nedover til Gjøvik for å delta under guttemusikk-landsstevnet, der anslagsvis 6000 musikere deltok. En av reiselederne under turen skrev i en rapport bl.a. at «det som antakelig gjorde størst inntrykk på guttene var nok oppmarsjen gjennom byen. Vårt korps var stadig gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra menneskemassene langs ruten. Også konsertene på Stadion var en opplevelse som sent vil glemmes. Det var noe av et syn da 6000 gutter i sine fargerike uniformer spilte opp og kan vanskelig beskrives».
I jubileumsberetningen til korpsets 10-årsjubileum i 1958 skrev skribenten bl.a, at disse «turene har sikkert vært meget lærerike for barna. De har fått se nye steder, noe kanskje de fleste ikke ville hatt muligheter for ellers. De har møtte jevnaldrende fra alle deler av landet og sett hvordan de har hatt det, og hvordan korpsene drives på andre steder.
«Mye har de sett. De har besøkt Trondheim domkirke, reist gjennom Gudbrandsdalen, sett Norges største innsjø, Mjøsa. De har reist med båt til Tromsø og sett den eiendommelige og storslagne vakre nordnorske kysten, de har sett det flotte gjenreiste Bodø, vært i land på Trænaøyene med de rare fjellformasjonene ute i havgapet.
«De har også vært i vårt naboland Sverige og lært å kjenne svenske venner og hvordan de lever og bor. Overalt hvor de har vært har de møtt stor begeistring, noe som tyder på at det ikke er noe å si på deres musikalske prestasjoner».
Siden den gang har korpset stadig vært på reisefot og har også besøkt Finland.
Hvordan opplevde korpsmedlemmene selv disse turene. På de neste linjer bringes utdrag fra de inntrykk reisedeltakerne skrev ned i sine egne protokoll etter en tur til Sverige sommeren 1955.

Sverige tur 1955: «Det var mye fint å se og mange av guttene var veldig begeistret for alt det fine de så i vinduene». Videre «etter en runde gjennom gatene (i Storuman) holdt vi en konsert ved postkontoret og masser av folk var møtt fram. Vi fikk voldsom applaus og en avis skrev at Storumans befolkning ble meget forbauset da de hørte musikk i gatene og enda mer forbauset da de så at det var gutter som spilte .... » «Mange av guttene brukte opp alle pengene sine for det var så mye fint i butikkene».
«På den tid vi var i Wilhelmina feiret de Hembygdsdagarna med bryllup og gode greier. I forbindelse med bryllupet var det opptog gjennom gatene og fremst i toget gikk spillemenn klett i fine bunader. Litt lengre bak kom så bruden og brudgommen. Bruden hadde krone på hodet og paret var kledd i bunad likeså spillemennene.
«l bryllupet fikk vi kaker og brus og en av spillemennene spilte fiolinstykket «Kanarifuglen» med variasjoner og de fineste fuglelåter en kan tenke seg».
«Etterpå bar det til en restaurant hvor vi fikk oss mat. Da verten hørte at vi var musikere på tur fikk vi maten gratis». Så bar det mot Norge igjen og vi avslutter glimtene fra denne Sverige-turen med, følgende underfundige notat: «Ved den norske tollstasjonen spilte vi.. .... og slapp fint gjennom tollen».

 

Situasjonsbilde fra en øvingskveld i februar i år.

 

Sommeren 1968 dro korpset til Sverige og Finland. Dette ble en meget begivenhetsrik tur, noe som også vil framgå av referatet, som er gitt av Henrik Moe Jacobsen. Dirigent Jacobsen forteller at turneen startet med en konsert i parken i Vannes. Deretter spilte korpset for de eldre på et «åldershem». Så gikk turen til Umeå hvor de besøkte pasientene ved et stort sykehuskompleks. Kursen ble nå satt for Finland, landet med tusener sjøer og uendelige skogstrekninger.
Turen over Bottenvika foregikk med Wasa-ferja. Under overfarten ble det tid til en improvisert konsert, noe som vakte stor begeistring blant passasjerene.
Etter strandhogg på finsk jord, begynte en hektisk tid for de unge musikerne. Men så hendte noe underlig. Da korpset marsjerte i gatene, kunne de ikke unngå å legge merke til den noe kjølige mottakelsen de fikk. De fikk snart vite hvorfor. Korpset hadde sin vane tro tatt med seg det norske flagget og finnene mente at korpset også burde ha et finsk flagg.
Korpset hadde øvet inn tre-fire finske sanger spesielt med henblikk på denne turen og snart tonet «Bjørneborgarnas marsj». Korpsmedlemmene registrerte til sin forbløffelse at folk sto som i givakt mens denne sangen ble spilt. Siden ble de forklart at denne marsjen nærmest var en nasjonalsang for finnene.
Finlands-oppholdet var vel overstått. Kursen ble atter satt vestover. Tilbake i Sverige opptrådte de bl.a. i Holmsund. På veg mot norskegrensen overnattet de på Jumviken campingplass hvor de bl.a. konserterte for badegjestene - sikkert et minneverdig innslag!
Det ble også gjort radio-opptak og korpset var i det hele tatt gjenstand for stor oppmerksomhet hvor enn de kom. På veg til en avtalt konsert i Lycksele punkterte det ene dekket på bussen, men dette ble raskt ordnet og korpset rakk konserten i siste øyeblikk.

 


Tre av musikerne i dagens korps fotografert under innøving av musikken som skal framføres under jubileumsarrangementene.

 

Siste dag i Sverige: Korpset dro til Wilhelmina hvor de var invitert til å delta under «Hembygdsdagarna». Det ble en travel dag. Programmet så slik ut: Kl. 10.30 Oppmarsj fra Wilhelmina til Baksjø. Kl. 14 konsert i Skolparken. Kl. 16 opptreden på et hjem for eldre og som siste post på programmet, kl. 17 stakk de innom et hjem for psykisk syke og uføre. Dette ble uten tvil turens høydepunkt idet både pasienter og pleiere ga uttrykk for dyp glede over besøket a v det norske skolekorpset. Mange av pasientene lyste opp - i stille glede og henført over de gyldne, feiende tonene - og konserten ga dem et lite streif av lys i en ellers nokså grå og håpløs tilværelse.
Så bar det hjemover - trette og slitne - etter et vell av inntrykk med mange gode og tankevekkende minner - i visshet om at turen hadde vært vellykket på alle måter - både for dem selv og for de som hadde hatt glede av musikken deres, og det er nettopp dette som er sjarmen ved korpset - de engasjerer oss med sine feiende marsjer - sine vemodige, stemningsfulle ballader - rører ved en streng inni oss - fyller oss med glede og tårer - alt ettersom."



Da Eklara Helland i 1974 trakk seg tilbake fra sin beundringsverdige innsats for korpset, hadde hun vært aktivt med siden starten - altså i 26 år - og står som et symbol for de som gjennom sin innsats legger grunnlaget for Mosjøen Skolekorps.

 



 

 

 



Mosjøen Skolekorps - www.mosjoenskolekorps.no
web: info helgeland